Historien til Haraldsplass Diakonale Stiftelse

I 2016 jobber jeg mye med et spennende bokprosjekt som skal fortelle historien til Haraldsplass diakonale stiftelse eller Bergen Diakonissehjem som institusjonen het tidligere. Fortellingens perspektiv er kronologisk å følge styrets arbeid med de viktigste sakene gjennom de 100 årene institusjonen fyller i 2018. Arbeidet som skal være ferdigstilt i 2017, innebærer en rekke faser hvor den første er gjennomgang av historiske kilder som møteprotokoller, saksdokumenter, årsmeldinger, internblader, avisoppslag, samt bygge inn tidligere jubileumsbøker og ha supplerende intervjusamtaler.

Nærmere om arbeidet
I dokumentgjennomgangen er det noen titusener dokumentsider som skal gjennomgås i ulike lesehastigheter etter viktighet og dette arbeidet er veldig spennende for en historieinteressert person som undertegnede. Deretter skrives selve fortellingen ut med basis i grunnlagsteksten. Bokens brødtekst er den primære fortellerkilden og det viktigste elementet i fortellingen og for leseropplevelsen, men ikke det eneste.

Bilder og bildetekster har også avgjørende betydning for den totale opplevelsen og skal stå i forhold til brødteksten enten som utfyllende og supplerende fortellinger eller som egne underhistorier. Bildenes og bildetekstenens viktighet betyr at det legges ned et betydelig arbeid også i dette. I arbeidet med bilder gjelder for det første å få tilgang til de gode historiske bildene og i en så god oppløsning som mulig. At dette arbeidet lykkes er svært viktig for det totale resultatet. Det er også svært viktig å redigere dem på hensiktsmessig og profesjonelt vis. Det kan være å hente ut det beste utsnittet og motivet fra grunnlagsbildet, men ikke minst også å foredle dem med profesjonelle metoder herunder teknikker for å fjerne rusk, misfarging, samt bedre og skarpe opp detaljer. Her brukes ulike metoder anvendt på «fotografiske lag av bildet» slik at teknikkene anvendes kun på de områdene av bildet som har behov for det. Bruk av avanserte Photoshop-teknikker er her grunnleggende viktig for å hente frem det det historiske bildematerialets fulle potensiale.

Endelig blir boksidene designet i et konsistent, gjennomarbeidet og flott boksidedesign. I starten var det naturlig mest fokus på kildegjennomgang, men etterhvert som prosjektet skrider frem, skjer prosessene mer parallellt. Arbeidet utføres i Adobes industriledende programvare Indesign og Photoshop og suppleres av Dreamveawer og Lightroom. Ferdig produkt er en avansert, trykkeklar fil som sendes det valgte trykkeri.

Noen inntrykk fra historien
Jeg vil gjerne dele noen inntrykk fra institusjonens lange historie som går enda lenger tilbake enn til det formelle stiftelsesåret, 1918. Haraldsplass diakonale stiftelse har sin opprinnelse tilbake på 1870-tallet da Norge var en relativ fattig nasjon med begynnende industrialisering og en økende tilflytting til de større byene. Den gang var det langt frem til at landet kunne nyttiggjøre seg sine naturrikdommer som vannkraft og olje, disse ressursene som siden skulle være med å løfte nasjon og folk inn i dagens velstandssamfunn.

Ser til Europa
På midten av 1800-tallet og fremover var det en økende årvåkenhet blant ideelle kristne organisasjoner som ønsket å bidra til å redusere den generelle fattigdommen og sosiale nøden som økte i kjølvannet av industrialiseringen. Indremisjonsmiljøet og sentrale kirkeledere i hovedstaden så til Tyskland og lot seg inspirere av den «renessansen for oldkirkens diakonitjenester» som hadde manifestert seg der fra midten av 1830-tallet. I 1868 kom den første norske, utdannede diakonissen Cathinka Guldberg tilbake fra Tyskland og startet den første sykepleieutdanningen her i landet. Bare tre år senere kunne den produktive diakonisseanstalten sende sine første diakonisser til andre byer som Bergen for å gjøre innsats blant syke og fattige. Dermed var frøet lagt i jorden som siden skulle vokse til en selvstendig diakonisseutdanning også i Vestlandets hovedstad.

Starter egen diakonisseutdanning
Virksomheten vokste gradvis innenfor områdene sykepleie i private hjem og arbeid blant fattige og nødstilte. Etter århundreskifte etablerte Bergen Diakonissehjem også en privat klinikk og fokuserte sin innsats mot «sykehustjenester» innen indremedisin og kirurgi. Fortsatt var det diakonisser utsendt fra Diakonisseanstalten i Kristiania som utgjorde hovedarbeidskraften i institusjonen. Det var først i 1918 at virksomheten i Bergen ble helt selvstendig fra hovedstaden, da egen utdanning av diakonisser startet opp i tilknytning til klinikken. Utdanningen av diakonisser fra siste halvdel av attenhundretallet og opp til 1960-tallet, var en viktig komponent i tilbudet av sykepleiere i Norge. Etter hvert vokste det også frem en fagorientert sykepleietradisjon, i starten inspirert av britiske Florence Nightingale sitt historiske fagarbeid. Fra 1960-tallet begynte rekrutteringen til diakonisseutdanningen ved Haraldsplass å avta og en mer regulær sykepleieutdanning med tilleggsfag som var særegne for institusjonen, overtok.

Utvilsomt har diakonissene hatt sin historiske berettigelse både i nasjonal sammenheng og for hver enkelt institusjon hvor de har virket. Ikke minst i Bergen Diakonissehjeme hvor de fleste av dem har arbeidet gjennom hele sitt yrkesaktive liv. Diakonissene utgjorde sammen med forstanderskapet det arbeidsmessige og åndelige grunnfjellet i instistusjonen og er en betydelig arv som dagens virksomhet er stolt av og bygger på.

Sykepleierskolen, Haraldsplass Diakonale høgskole er idag en akkreditert høgskole som tilbyr bachelor i sykepleie og i tillegg en rekke videreutdanninger som gir skolen et egenartet tilbud. Høyskolen ble fra 1.januar 2016 slått sammen med tre andre diakonale sykepleiehøyskolene i Norge under navnet VID vitenskapelige høgskole.

Nytt sykehus på Haraldsplass ved krigsutbruddet
Et helt nytt sykehusanlegg ble hastig tatt i bruk på Haraldsplass samme dag som tyskerne okkuperte landet, den 9. april 1940. Endelig hadde man et moderne sykehus, flott beliggende oppunder Bergens høyeste fjell, Ulriken som kunne tilby befolkningen gode fasiliteter og tjenester, samt gi diakonisselevene et utmerket praksisgrunnlag. Men allerede året etter ble sykehuset tvangsomgjort til et krigslasarett og diakonissene måtte gjøre tjeneste for den tyske okkupasjonsmakten så lenge krigen varte. Med frigjøringen kunne en ny æra begynne, også på grunn av det fremvoksende velferdssamfunnet. Statens tjenester vokste inn på stadig nye områder hvor idelle og private organisasjoner tidligere hadde hatt det meste av ansvaret. Nye lover på starten av syttitallet knyttet private og ideelle organisasjoner enda tettere sammen med det offentlige virkemiddelapparatet når det gjaldt sykehusdrift og sykepleierutdanning. Diakonale institusjoner i Norge innså snart at deres tjenester og organisering av virksomhetene måtte tilpasses statens krav på de ulike områdene. På syttitallet ble det følgelig gjennomført store endringer i lederskap og organisering av virksomheten på Haraldsplass. Såpass store var endringene at institusjonen definitivt hadde lagt bak seg den gamle modellen som knyttet skole, moderhus for diakonissene, forstanderskap og sykehus sammen i en tett organisjon.

Fremtid for diakonale virksomheter?
Fremover ble sykehustjenester og sykepleierutdanning enda strammere regulert gjennom flere lover og forskrifter og på Haraldsplass spurte man seg hvilken fremtid det var for diakonale institusjoner. Hadde samfunnet behov for slike i fremtiden når statens velvillige og lange armer nådde inn på stadig nye helseområder? Man reflekterte en del over dette disse tiårene og de diakonale institusjonene, deriblant Haraldsplass, fant etter hvert flere nye diakonale oppgaver hvor man kunne sette inn ressurser for å hjelpe sårbare og svakerestilte grupper i samfunnet. Ved 75års-jubileet i 1993, ble Sunniva Senter etablert som en del av sykehuset for å yte tjenester til en gruppe som på den tiden hadde få tilbud fra før, nemlig pasienter med behov for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. Idag er Haraldsplass Diakonale Sykehus både universitetssykehus og lokalsykehus og utfører sine helseoppgaver på oppdrag fra Helse Vest.

Haraldsplass Barnevern ble etablert på åttitallet med base på Garnestangen og tilbyr tjenester til ungdom som forsterket ungdomshjem, familiestøtte og aktivitetssenter. Vel ti år senere ble Haraldsplass Samtalesenter etablert med tilbud om samtaletjenester til privatpersoner og bedrifter. Ut av det gamle diakonissesamfunnet vokste også et nytt felleskap frem disse årene. Dagens diakonifellesskap er et organisert kristent fellesskap som skal gi kraft og inspirasjon til nåværende og tidligere ansatte. I 2003 ble stiftelsen medeier i Solli DPS som er et distriktspsykiatrisk senter med voksenpsykiatrisk poliklinikk og dagavdeling. Siste skudd på den diakonale stammen som ble etablert i 2016, er et omsorgssenter for enslige asylsøkere under 16 år. Utviklingen har vel klart vist at samfunnet ikke tømmes for diakonale utfordringer selv om velferdsstaten stadig bygges ut.

Tjenestene vokser
Haraldsplass har vokst betydelig siden oppstartet av diakonisseskolen for snart 100 år siden. Det som startet med et lite styre, et forstanderskap og en elev i 1918, er i dag vokst til en moderne virksomhet med over 1200 ansatte og som i tillegg nyte godt av over 120 frivilliges arbeidsinnsats. Omsetningen ligger over en milliard og stiftelsen har betydelige verdier i bygningsmassene som gjennom årene er fornyet og bygget ut. Fremover må organisasjonen fortsette sitt
samspill med staten og være sterk nok til å ta vare på sin diakonale og ideologiske
egenart, slik at arven fra diakonisse- og forstandertiden fortsatt
kan være levende og motivere til dets særpregede innsats som
uttrykkes med mottoet "kompetanse med hjertevarme". Det
skulle bidra godt til å gi virksomheten en full berettigelse også
de neste tiårene.